Notodden og Kongsberg Flyklubb.

Mørkeutsjekk

I vinter har jeg realisert en gammel drøm, nemlig å ta mørkeutsjekk! Dette med å kunne mestre flyet i miniale siktforhold, vite at man kan finne frem og få flyet trygt ned i stummende mørke har jeg sett på som utrolig spennende, og gjerne som et første skritt på veien mot en IFR-rating, som jo er det ultimate i så måte.

Teorien tok jeg hos Luftfartsskolen for lenge siden, og så frisket jeg opp igjen sammen med Dag før vi begynte å fly. Den mannen kan mye og er flink til å lære fra seg!

Krav til flyging er totalt 10 timer, 5 timer IFR under hette med instruktør, og så 5 timer mørke. Av disse 5 må minst 3 være med instruktør, 1 time NAV og minst 5 sololandinger. Jeg har et JAR-PPL så mine 5 timer IFR var godkjent fra 2004. Men det er jo en stund siden, og med ny G1000 følte jeg behov for litt fornyelse. Hette?? En skyggelue, litt papp og en stiftepistol resulterte i en kreasjon som sannsynligvis kunne blitt en trendsetter... Så bar det i vei sammen med Dag, først litt basic trening, deretter tracking av VOR og GPS og til slutt LLZ'en inn mot 12. Det er ikke tvil, det er MYE lettere å fly IFR med G1000 enn med tradisjonell six pack! Du trenger knapt flytte blikket , all informasjon ligger der kompakt midt i glaninga. Likevel skal du være godt trent med G1000 for å klare å betjene hele sulamitten, det går fort i ball om man må begynne å tenke for mye.

Den første turen i mørke var en utrolig opplevelse! Vi dro ut i skumringen, mens det ennå var mulig å fly uten lys, men helt klart mørkere enn det jeg er opplært til. Så lå vi der over Follsjø og ventet både på ruta fra Bergen og på mørket som senket seg, og jeg konstaterte at selv om de fleste referansene gradvis forsvant så var det fremdeles mer enn nok både til å manøvrere og navigere. Så var det tid for landingsunder, 13 landinger totalt den kvelden. Dette var en natt med full julekortstemning, så skikkelig mørkt ble det aldri. Etterhvert fikk vi også SCT020, og lysene fra Notodden var godt synlig i dette "taket". Dette var en natt hvor vi godt kunne skimte terrenget, både rundt Notodden og rundt rullebanen.

Neste tur var NAV til ENSN og ENTO. Dette skjedde en kveld med stjerneklar himmel, måneskinn og masse snø. En helt fantastisk naturopplevelse, og egentlig en VFR-dag utført på natten, men likevel utrolig lærerikt, og først og fremst betryggende på at det går an å navigere med sparsomme referanser.

Siste tur var vel den mest lærerike. Også denkvelden var skyfri, men med mindre snø - og ikke antydning til måneskinn. Det var MØRKT. Litt oppe i høyden kunne man skimte horisont, ellers var det bare lys, lys i hytt og pine! Over Skien ble vi nesten blendet, mellom Skien og Torp var det bare et svart hull. På denne turen var instrumentene flere ganger gode å ha. Vi fløy fra Nautesund til ENSN på VOR'en der (SKI), over til ENTO tracket vi GPS'en. Kunne gjerne brukt VOR der også, men med GPS'en har du også avstanden, og den er kjekk å ha for om natta så ser du nesten ikke ENTO fra siden! Med bare VOR måtte jeg brukt klokka mer aktivt.
Ut fra ENTO prøvde vi oss med bare bestikk-NAV da fløy vi opp Lågendalen mot Kongsberg, og prøvde å følge dalføret oppover. Det gikk greit, men Kongsberg ser du på lang avstand så lenge lysene er på i Funkelia.
Vel tilbake på ENNO var det tid for solo, og her begynte den mest spennende treningen. For etter avgang på 30 og 200 fot oppe i lufta var det ikke ett eneste lys å se forut. Det var MØRKT. Bare å komme seg over på instrument og følge heading bug'en til sikker høyde og så en standard rate turn til Notodden dukket opp under venstre vingen. Puh.... Joda, det var jo det vi hadde trent på, men helt KONGE å vite at jeg fikste det der, helt alene!!! Det ble 9 sololandinger, på en kveld hvor terrenget var borte, og lysene og instrumentene var det som talte.

Jeg anbaler på det varmeste å prøve dette! Selv om du ikke har store ambisjoner som nattflyger så utvider det horisonten, og gir deg en tillit til flygingen som også har kommet meg til gode når sola skinner og alt er fryd!